Tanker en onsdagsmorgen
Du går til skolen i et vintervær så klart som du får det. Det er noe helt spesielt med himmelen på sånne dager. Den er så klar og blank og fin og blå at man bare har lyst til å hente ned hele greia og bli ett med den.
Det lukter også noe helt spesielt på slike vinterdager. Lukten av skiturer i lysløypene og snøballkrig på hytta. Lukten av høst som endelig ble til vinter og varme kvelder i sofaen med pledd over seg. Det lukter reint og klart, og hvert åndedrag hjelper deg til å klarne hodet og bare nyte.
Du går bare slik mens verden beveger seg i et raskere tempo forbi deg. Du tar det med ro, for man har da absolutt ikke dårlig tid. Du bruker tiden på å titte rundt deg og nyte synet av et trøtt, men så smått våknende Bakklandet. Du nyter synet av Festningen og Tyholttårnet mot denne fantastisk klare, blå vinterhimmelen. Det biter i kinnene over Elgeseter bro og du har for lengst mistet følelsen i lårene, men det gjør ikke noe, for det er bare nå på vinteren du er så heldig å få nyte slike dager.
Du bruker ninjaferdighetene dine til å manøvrere deg over holka som dekker samtlige fortau. For fire år siden ville du ha vært sint og livredd for å falle, men nå er du bare moderat rett og heller mer fornøyd med hvor god balanse Trondheim har gitt deg. Du finner deg en stripe med bar bakke å følge, og smiler til mannen som haster forbi deg mens han snakker i telefon.
Du kjøper billig kaffe i kantina som er så snill å åpne en hel time før de andre. Du er kjempefornøyd med investeringen i SiTs nye miljøkopp, endelig i riktig størrelse, og du takker damen som solgte deg kaffen. Du overhører en samtale om en som ikke kommer på jobb fordi han var på danskebåten i helga, og gjør ikke et forsøk på å skjule det spontane smilet engang.
Vel inne på lesesalen er det stille og rolig, og jentene som sitter der fra før av smiler til deg når du kommer inn. Det prikker det i ansiktet og lårene når følelsen så smått begynner å komme tilbake, og du henter frem teppet ditt med sauer på og tøflene som egentlig ikke gir noen varme i det hele tatt, men som er veldig søte. Du har på deg den alt for store joggebuksa di, bare fordi du har lyst. Du pakker deg inn i pleddet og trekker ermene på genseren ekstra langt ned.
Du har planlagt hva du skal få gjort med tiden du har til disposisjon den dagen, og vet at du kan gå hjem med god samvittighet når dagens økt på avdelingen er ferdig.
Hvis alle hadde opplevt minst én slik morgen i uka er jeg sikker på at verden hadde blitt et bedre sted å bo.
