Hvordan jeg kom meg inn på medisin
Det er så mange som har spurt om dette, så her kommer innlegget. Det er egentlig ingenting spesielt ved min historie; de fleste i klassen min jobba ræva av seg for å komme inn, så kommentarer om at jeg har vært flink bes rettes til hele kull08.
Etter videregående hadde jeg et snitt på rundt 5,2, altså 52 poeng. Med ekstrapoeng havnet jeg likevel under snittet på primærkvoten til medisin. Jeg måtte derfor satse på ordinærkvoten. Om jeg da la til alle “bonuspoeng” havnet jeg på litt over 70. Snittet for å komme inn på ordinært vitnemål hadde de siste årene steget med ett poeng i året, så etter litt beregning kom jeg fram til at jeg trengte 74,1 for å komme inn. Det var bare å begynne å jobbe.
Første året etter videregående gikk jeg på Molekylærbiologi og biologisk kjemi ved Universitetet i Oslo (Blindern, for de som kaller det det). Der fulgte jeg normal studieprogresjon, og tok derfor 60 studiepoeng det året. Det var der jeg oppdaget at det gikk an å forelske seg i en biologisk prosess (proteinsyntesen, hva ellers?) og at forelesninger i organisk kjemi klokka 08:15 ikke var å foretrekke.
Året etter begynte jeg på Bioteknologi ved NTNU (ser dere en trend i studievalgene mine?), der jeg tok nye 60 studiepoeng. 120 studiepoeng ville gi meg 2 poeng ekstra på vitnemålet, så jeg var et skritt på veien. I tillegg meldte jeg meg opp som privatist i 1MX, 3MX og 2KJ, der jeg hadde noen femmere å forbedre. Det siste halve året som wanting-to-be-a-medicine-student var regelrett forferdelig. Presset man har på seg er helt sykt. Man må prestere perfekt på eksamen og samtidig ta en haug av fag du ikke har hatt tid til å lese til, men som man er nødt til å stå på. I tillegg har man uvissheten om hva som skal skje fremover og om man faktisk klarer å oppnå sitt livs hittil største mål. Med andre ord en dårlig combo som ga meg mange søvnløse netter og en god start på veien til et hjerteinfarkt.
Heldigvis var det verdt det. Hver eneste tåre, hver eneste dag med vondt i magen og hver eneste søvnløse natt. Gleden jeg følte da jeg gikk inn på Samordna Opptak og fikk vite at jeg hadde kommet inn er ubeskrivelig. Det hender fremdeles at jeg setter meg ned og tenker på akkurat det øyeblikket, og det gir meg ennå frysninger på ryggen og en litt raskere hjerterytme.
Det var så sykt verdt det.
Litt over 70 med ekstrapoeng etter videregående? Wow, det er jo 18 ekstrapoeng. Jeg tror jeg fikk 7 ekstrapoeng, men kanskje du fikk 11 til for å være en Pia? Da burde du jo kommet inn på absolutt hva som helst. Da jeg var ferdig var den høyeste poenggrensen for noe studie (medisin Oslo høst) 64 (primærvitnemål da selvfølgelig). Eller var det litt over 70 etter året på molekylærbiologi? Forvirret :P Men, uansett, flott at du kom inn, jeg husker fremdeles følelsen jeg fikk av å lese ditt ekstatiske blogginnlegg da den gode nyheten endelig kom:)
Da var det sikkert mindre, ja. Det er såpass lenge siden at jeg ikke husker helt.
Sånn, nå fiksa jeg det :) Jaggu bra jeg ikke skal utdanne meg til huske-tilbake-mer-enn-tre-åriker.
Hvilken del av undervisningen inngår på engelsk? Spør deg, for hører av andre (ikke-medisinstuderende-folk) at absolutt alt er på engelsk, noen sier alt er på norsk, så da spør jeg deg, for du vet vel best :o)
Ett halvt år av fjerdeåret er på engelsk. Ellers foregår alt på norsk. Bøkene man kjøper er i hovedsak engelske, men man får noen av dem på norsk eller dansk også. Det går fort å lære seg å lese pensum på engelsk :)
Hei! Jeg har også et stort ønske om å studere medisin i Norge, men har ikke gode nok karakterer. Så jeg tenke på å gjøre noe liknende deg; ta opp fag samtidig som jeg tar et studie på universitetet. Men jeg lurer på noen ting: Tok du molekylærbiologi i ett år samtidig som du forbedret 3 fag, for deretter å begynne på bioteknologi? Man får altså studiepoeng selv om man bare tar 1 år av bacheloren? Er 2 studiepoeng det man maks kan få? Hvor mange alderspoeng fikk du?
Også lurer jeg på fagene du tok som privatist; gikk du på en privatistsskole, eller tok du dem selv? Og fokuset ditt var bare på å stå på eksamen i molekylærbiologi og bioteknologi, mens du egentlig fokuserte på å få toppkarakter i fagene du forbedret, hvis jeg forsto deg rett?
Å, og et spørsmål til: hva syns du om molekylærbiologi og bioteknologi som studier? hva var forskjellen på disse?
Unnskyld for så mange spøsmål! Men jeg håper du har mulighet til å svare på dem, da du er den eneste jeg har funnet som har tatt opp fag på en nesten identisk måte som jeg har tenkt å gjøre det!
Hei, Lina, og beklager sent svar!
Jeg tok molekylærbiologi første året etter VGS, dette uten å forbedre fag ved siden av. Jeg fikk 60 studiepoeng for året på MBK, og ja, man får disse selv om man kun tar ett år.
Mens jeg gikk bioteknologi tok jeg opp fag fra VGS. Jeg meldte meg opp som privatist i tre fag. Fokuset var bare å stå i fagene jeg samtidig tok på bioteknologi (men jeg lider av flink pike.syndromet og leste som en gal til dem også).
Jeg fikk ingen alderspoeng, da dette ikke var innført ennå da jeg søkte medisin.
Forskjellen på MBK og biotek er egentlig liten, i alle fall det første året. Det går veldig i basisfag som matte, kjemi og cellebiologi. I Oslo hadde jeg også litt fysikk.
Igjem, beklager seint svar, og det er bare å hyle ut om du har flere spørsmål :)